top of page

Dette er
vår historie

JMT.F.00003.jpg

Det jødiske samfunn fra grunnen av

Det jødiske samfunn i Trondheim har røtter tilbake til siste halvdel av 1800-tallet, lenge før den formelle stiftelsen i 1905. I løpet av disse årene har menigheten vokst, blitt rammet av Shoa og gjenreist seg gjennom iherdig innsats. Denne historien handler om de menneskene som bygde samfunnet fra grunnen av, om dramatiske lys- og skyggeperioder – og om et mangfoldig fellesskap som stadig skriver nye kapitler.

Den første synagogen i St. Jørgensveita, fra ca. 1920.webp

Tidlige spor (før 1905)

Oppstart og innvandring

Menighetslivet var i praksis i gang flere år før trossamfunnet formelt ble stiftet. Den første jøden vi med sikkerhet vet om i Trondheim, var Samuel Muskat, født i Polen, som bodde her i 1876–1877. Etter hvert finner vi spor i handelsregistrene fra 1880-tallet: Schalem Berr Slotnik og flere jødiske familier bosatte seg fast i byen.

Mange av de tidlige innvandrerne hadde sine røtter i Litauen og Polen, den gang under det russiske tsarriket. De ble trukket til Trondheim på grunn av bedre levekår og mindre antisemittisk vold enn de opplevde i hjemlandet.​

Screenshot 2025-01-10 124720_edited.jpg

St. Jørgensveita 7 og menighetens første rabbiner

Familien Brandhändler.JPG

Da antallet jøder hadde vokst merkbart på 1890-tallet, ansatte menigheten den 26 år gamle Samuel Brandhändler fra Brisk i dagens Belarus som rabbiner. Han engasjerte seg sterkt i å bygge opp menigheten organisatorisk og åndelig.

Menigheten leide St. Jørgensveita 7 og innredet synagoge på loftet, samt leilighet og en religionsskole for barna i første etasje. I 1905 klarte man å kjøpe bygningen, som i dag står igjen som Norges første ikke-kristne gudshus siden vikingtiden.


Allerede i 1897 hadde Brandhändler og styret søkt om å etablere en jødisk gravlund. Dette møtte motstand hos kirke- og bymyndighetene, men takket være den radikale Venstre-avisen Dagsposten og redaktør Haakon Løken, som ble jødenes viktigste støttespiller, lyktes man. I 1902 fikk jødene kjøpe et hjørne av Lademoen kirkegård, og i 1933 ble det oppført et eget gravkapell.

Den første synagogen i St. Jørgensveita, fra ca. 1920.webp
JMT.D.00008-1_0_edited.jpg
Kulturell påvirkning

Etter at de første familiene slo seg ned i byen fikk vi etter hvert også direkteinnvandring fra Russland, hvor antisemittismen vokste kraftig på 1880-tallet og voldelige pogromer ble akseptert og av og til også tilskyndet av myndighetene.

I et miljø preget av hardt arbeid og ønske om en trygg framtid, sendte bosetterne brev tilbake til sine gamle landsbyer og beskrev Trondheim som et sted der muligheter og frihet var vesentlig større enn de var vant til.

Trondheim gamle stasjon2.webp

Ny synagoge i Arkitekt Christies gate 1B

Frem mot slutten av Første verdenskrig vokste samfunnet. Man trengte bedre plass til undervisning, et eget bibliotek, større synagoge og en festsal med kjøkken. Etter noen vurderinger av ulike tomter ble det høsten 1922 kjent at eierne av byens gamle jernbanestasjon ville selge.

Behov for større lokaler
Togstasjonen før ombyggingen.webp
Togstasjonen før ombyggingen.webp
Togstasjonen før ombyggingen.webp
Trondheim gamle stasjon3.webp
Ombygging og innvielse

Rett før jul i 1923 undertegnet menigheten kontrakt for kjøp av Arkitekt Christies gate 1B. Etter godkjente planer kunne håndverkerne gå i gang. I oktober 1925 ble den nye synagogen innviet av Stockholms overrabbiner Marcus Ehrenpreis.


Bygget er i dag et av Trondheims arkitektoniske signalbygg, opprinnelig endestasjon for Trondhjem–Størenbanen. Etter siste ombygging (1999–2000) rommer det synagoge, festsal, kontorer, kjøkken, bibliotek og Jødisk museum Trondheim. Museet er en egen institusjon med utstillinger over flere etasjer.

Innviede synagogen fra 1927.jpg
standard_compressed_Cissi_Klein_statue_Trondheim_1__edited.jpg

Krigen, Shoa og tilbakekomsten

«Kjære Carey, ja i kveld fikk jeg beskjed om at jeg skal dra til Oslo i morgen, og du kan tro jeg er spent på hva de kommende tider vil innebære. Engstelig er jeg ikke, for jeg har alt gjort opp med meg sjøl … Never forget me!»

– Selik Mahler, 18 år, i brev fra cella i Trondheim, november 1942

Tragedien i Trondheim

Under krigen ble det jødiske samfunnet i Trondheim svært hardt rammet. Over halvparten av medlemmene ble drept, de fleste i Auschwitz-Birkenau. Synagogen ble beslaglagt som forlegning for tyske soldater.

Selection_on_the_ramp_at_Auschwitz-Birkenau,_1944_(Auschwitz_Album)_1b.jpg
Eksempelet Cissy Klein

13 år gamle Cissi Klein er for mange blitt et symbol på nazistenes grusomheter i Trondheim. Hun ble hentet fra skolen og deportert, og døde i Auschwitz 3. mars 1943. I dag står en statue av henne på Museumsplass som en påminnelse om jødeforfølgelsene.

Cissy Klein-4.jpg
Minnesmerke fra Holocaust.webp
Et helt samfunn raseres

I 1940 hadde DJST rundt 260 medlemmer. Fem år senere var omkring 150 drept. De som overlevde, flyktet i stor grad til Sverige; ikke alle kom tilbake. Krigens traumer og tapt eiendom gjorde gjenoppstarten vanskelig.

Etterkrigstidens utfordringer

Synagogen var sterkt ramponert, og det tok to år å gjenopprette bygningen som gudshus. Gjenlevende medlemmer og returnerte flyktninger brukte flere år på å rehabilitere og samle samfunnet.

Etter okupasjonen, tatt i 1945 (2).JPG
1947.jpg
Menneskelige tap og traumer

Nesten alle hadde mistet familie eller venner. Mange valgte å emigrere videre, blant annet til Israel.

En av dem som kom tilbake var Milla Klein, mor til Cissi, som var blitt alvorlig syk mens hun ventet på å bli deportert og som derfor var blitt sendt til behandling på Ullevål sykehus. Der fikk hun hjelp til å flykte og klarte å ta seg over til Sverige, hvor hun kjempet en intens kamp for å redde datteren Cissi og sønnen Abraham. Hun skjønte at det ikke var noe håp om å berge ektemannen Wulf. Hun gikk så langt som til å adoptere vekk barna til svenske statsborgere, som deretter ba om å få dem utlevert til Sverige. Det ingen visste var at Cissi og Abraham for lengst var drept i gasskammeret da kravet fra svenske myndigheter om utlevering ble rettet til de norske nazi-myndighetene forsommeren 1943.

3460bbcb-78ab-4590-99f5-6273d2929d9e_edited.jpg