top of page
-
Når ble samfunnet stiftet, og hvorfor har det skiftet navn?Det jødiske samfunn i Trondheim ble stiftet som Det mosaiske Troessamfund i Trondhjem den 23. juni 1905. I takt med utviklingen av rettskrivningsnormer gjennom årene, moderniserte man navnet. I 2017 fikk menigheten offisielt navnet DJST.
-
Hvor holder medlemmene av DJST til?De fleste medlemmene bor i Trondheim og omegn, men det finnes også medlemmer fra Oslo i sør til Troms i nord. Dermed omfavner DJST et stort geografisk område i Norge.
-
Hva er Det jødiske samfunn i Trondheim?DJST er et inkluderende fellesskap for jøder i det nordenfjeldske Norge. Menigheten omfatter et bredt spekter av tradisjoner, ritualer og kulturelle uttrykk, og målet er at alle jøder – uansett bakgrunn – skal finne en trygg og åpen møteplass.
-
Hvordan kan jeg få mer informasjon eller komme i kontakt med DJST?Du er velkommen til å bruke kontaktskjemaet på nettsiden eller sende en e-post til kontor@djst.no for spørsmål eller mer informasjon. Du kan også lese videre på nettsiden om «Vår historie» eller «Aktiviteter» for å lære mer om menigheten og hva vi gjør.
-
Hvordan er menigheten organisert?DJST er demokratisk organisert. Generalforsamlingen, der alle medlemmer over 15 år har stemmerett, er øverste myndighet. Styret velges av generalforsamlingen og har ansvar for den daglige driften. Alle ansatte rapporterer til styret og dermed til medlemmene.
-
Hvem leder DJST, og hvordan er styret sammensatt?Styret består av fem faste medlemmer og to varamedlemmer. Leder er John Arne Moen, og Asher Serussi er forstander og nestleder. Det finnes også undergrupper og komiteer som driver barne- og ungdomsarbeid, arrangementer og sosialt arbeid.
-
Hva kjennetegner askenasisk, sefardisk og mizrahi jødedom?Askenasisk jødedom oppsto i Nord-Frankrike og Tyskland på 1000-tallet. De fleste jøder flyktet østover på 1200-tallet, noe som førte til betegnelsen «østjøder». Sefardisk jødedom har røtter i Spania og Portugal, men mange flyktet til Nord-Afrika og Midtøsten etter 1400-tallet. Mizrahi-jøder er etterkommere av jøder som alltid har levd i Midtøsten og Nord-Afrika. I dag regnes ofte sefardiske og mizrahi jøder som én kulturell og religiøs gruppering.
-
Hvilket samarbeid har DJST med andre jødiske organisasjoner?DJST samarbeider nært med Det mosaiske trossamfund i Oslo (DMT-Oslo), blant annet om aldersbestemte aktiviteter for barn og ungdom. Menigheten var også med å stifte HL-senteret på Bygdøy og er engasjert i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).
-
Hvorfor starter shabbaten i DJST kl. 17.30 og slutter kl. 18.30?På grunn av de spesielle lysforholdene i Trondheim, har menigheten siden ca. 1920-tallet praktisert faste klokkeslett for shabbatens inngang og utgang (17.30–18.30). Dette gjelder også for andre jødiske helligdager.
-
DJSTs religiøse plasseringMenigheten følger ortodoks askenasisk ritus i gudstjenester og livsriter, men har i over hundre år strukket den halachiske grensen mot moderne ortodoksi. Denne profilen har i realiteten eksistert siden mellomkrigstiden.
-
Hva er «restitusjonsoppgjøret» fra 1998?Etter krigen satt den norske staten igjen med store verdier som var blitt konfiskert fra jødene av okkupasjonsmyndighetene. Det historiske og moralske oppgjøret for drapet på 766 jøder og ranet av deres eiendeler under andre verdenskrig førte til at Stortinget besluttet å utbetale 450 millioner kroner i erstatning til den jødiske minoriteten. I 1998 ble det formelle vedtaket om dette oppgjøret fattet, og en del av midlene gikk til overlevende og arvinger. Resten ble fordelt mellom de to jødiske menighetene i Norge for å sikre deres fortsatte eksistens, mens en andel finansierte opprettelsen av HL-senteret på Bygdøy.
-
Hvordan oppsto menighetens første synagoge?På 1890-tallet ansatte menigheten rabbiner Samuel Brandhändler fra Brisk i dagens Belarus. Man leide så St. Jørgensveita 7, hvor loftet ble innredet til synagoge, og 1. etasje til religionsskole og rabbiners bolig. Bygningen ble kjøpt i 1905 og er i dag Norges første ikke-kristne gudshus siden vikingtiden.
-
Hvordan fikk menigheten sin egen gravlund?Allerede i 1897 søkte Brandhändler og styret om å etablere en jødisk gravlund. Til tross for motstand fra kirke- og bymyndigheter, fikk de støtte fra den radikale Venstre-avisen Dagsposten under ledelse av Haakon Løken. I 1902 fikk jødene kjøpe et hjørne av Lademoen kirkegård, og i 1933 ble det bygget et eget gravkapell.
-
Hvor kan jeg lære mer om jødenes historie i Trondheim?Jødisk museum Trondheim forvalter mye av historien og har både fysiske og digitale utstillinger. Nettsiden deres er www.jodiskmuseum.org. Boken Jødene fra Trondheim av historiker Jon Reitan gir også en grundig framstilling av lokalt jødisk liv.
-
Hvordan ble DJST rammet av krigen og Shoa?Under krigen ble over halvparten av menighetens medlemmer drept, de fleste i Auschwitz-Birkenau. Synagogen ble brukt som forlegning for tyske soldater. Cissi Klein, som var 13 år gammel da hun ble deportert, står i dag igjen som et sterkt symbol på nazistenes grusomheter i Trondheim.
-
Hvor langt tilbake strekker historien til Det jødiske samfunn i Trondheim?DJST har røtter tilbake til siste halvdel av 1800-tallet, lenge før den formelle stiftelsen i 1905. Menigheten vokste etter hvert, men ble hardt rammet under krigen og har siden gjenreist seg gjennom iherdig innsats.
-
Hvorfor er historien så viktig for DJST i dag?Historien illustrerer menighetens utholdenhet: hvordan den ble bygget opp før 1905, nesten utslettet under Shoa, og deretter gjenreist. Den gir en dyp forståelse av hvorfor dagens samfunn ser ut slik det gjør, og understreker viktigheten av å bevare jødisk kulturarv i Trøndelag.
-
Hvem var de første jødene som bosatte seg i Trondheim?Den første jøden vi med sikkerhet vet om, var Samuel Muskat, født i Polen. Han bodde i Trondheim allerede i 1876–1877. Flere innvandrere fra Litauen og Polen (da under det russiske tsarriket) fulgte etter, blant annet fordi de opplevde mindre antisemittisk vold her enn i hjemlandet.
-
Hvorfor flyttet menigheten fra St. Jørgensveita til Arkitekt Christies gate 1B?Frem mot slutten av Første verdenskrig vokste menigheten og trengte bedre plass til undervisning, bibliotek, større synagoge og en festsal med kjøkken. I 1923 kjøpte de den gamle jernbanestasjonen i Arkitekt Christies gate 1B, og i 1925 ble synagogen innviet der.
-
Hva skjedde i Trondheim etter krigen?De overlevende og returnerte flyktningene gjenoppbygget menigheten. Synagogen var sterkt ramponert og tok to år å restaurere. Mange hadde mistet familie og eiendom, og flere valgte å emigrere. Menigheten ble gradvis gjenreist, og det jødiske livet i Trondheim begynte langsomt å ta form igjen.
-
Hva slags studiekvelder og temasamlinger arrangeres?Vi har flere studiekvelder i løpet av året med eksterne foredragsholdere, og det arrangeres også seminarer i samarbeid med Jødisk museum Trondheim om historiske og kulturelle temaer knyttet til jødedommen.
-
Hvilke typer aktiviteter tilbyr Det jødiske samfunn i Trondheim?DJST har et bredt spekter av religiøse, kulturelle og sosiale aktiviteter. Dette omfatter blant annet gudstjenester, feiring av jødiske helligdager, studiekvelder, sosiale samlinger, arrangementer for barn og unge, samt egne tilbud for eldre.
-
Hva er DJSTs venneforening, og hvem kan bli medlem?Venneforeningen er åpen for alle, uavhengig av bakgrunn. Den inviteres ofte til interne arrangementer og har også egne samlinger. Ta kontakt via kontor@djst.no for å komme i kontakt med styrelederen i venneforeningen.
-
Hva er Jødisk kulturfestival i Trondheim?Det er en årlig festival som tilbyr foredrag, konserter, byvandringer og forestillinger. Flere av arrangementene holdes i samarbeid med DJST. For fullstendig program, se www.jkfest.no.
-
Hva med livssyklusseremonier som brit mila, bar/bat mitzva og vielser?DJST tilbyr disse seremoniene for medlemmer. Ikke-medlemmer kan også få tilgang mot å dekke kostnadene. Ta kontakt for mer informasjon hvis du ønsker en slik seremoni.
-
Hvem kontakter jeg dersom jeg har spørsmål eller ønsker mer informasjon om aktivitetene?Du kan bruke kontaktskjemaet på nettsiden, eventuelt sende en e-post til kontor@djst.no for generelle spørsmål eller ønsket tilleggsinformasjon. Husk at vi også har en medlemsdel på nettsiden og sosiale medier-kanaler for personer med jødisk tilknytning som kan dokumentere dette.
-
Kan jeg låne synagogen til et eget arrangement?Som hovedregel låner vi ikke ut synagogen til religiøse handlinger utenfor menighetens rammer. Ønsker du å holde et arrangement, må styret behandle søknaden i hvert enkelt tilfelle. Send en detaljert henvendelse til forstander@djst.no (med kopi til kontor@djst.no) i god tid, og oppgi hvilken religiøs ritus du ønsker å følge, samt hvem som er ansvarlig.
-
Hva innebærer konvertering gjennom DJST?For tiden tilbyr vi ikke egne konverteringskurs eller konverteringer. Dersom du har spørsmål om muligheten for å konvertere til jødedom, kan du kontakte leder@djst.no for mer informasjon.
-
Har dere arrangementer som er åpne for allmennheten?Ja, vi markerer blant annet November-pogromen (Krystallnatten) og Den internasjonale Holocaustdagen. Disse finner som regel sted i synagogen og menighetens festsal, og er åpne for alle. Enkelte arrangementer holdes også i samarbeid med aktører som Litteraturhuset.
-
Hva er seniorlunsj, og hvem kan delta?Seniorlunsj er en av våre eldste tradisjoner, avholdt hver fredag før shabbaten. Det serveres varm mat, og det settes av god tid til samtale og samvær. Vanligvis deltar administrasjonssekretæren for å lese ukens parashah. Gjester kan melde interesse ved å kontakte kontor@djst.no noen dager i forkant.
-
Hvorfor finner jeg ikke detaljerte opplysninger om arrangementene på de åpne nettsidene?Av sikkerhetsgrunner publiserer vi ikke detaljer om våre aktiviteter offentlig. Utfyllende informasjon ligger i medlemsportalen eller deles via egne sosiale medier-kanaler for medlemmer og interesserte som kan dokumentere jødisk tilknytning.
-
Hvordan gjennomføres gudstjenestene og de jødiske høytidene?Regelmessige gudstjenester: Vi har gudstjeneste fast én fredag i måneden, fulgt av en felles kiddush og måltid. Andre helligdager: Vi markerer alle høytider i den jødiske kalenderen, og arrangerer ekstra gudstjenester ved behov. Informasjon om dette kunngjøres gjennom medlemsportalen og sosiale medier.
-
Finnes det egne aktiviteter for barn og ungdom?Ja! Cheider-undervisning: Undervisning for barn i grunnskolealder. Barnehagealder: Egne samlinger for de yngste. Ungdomsgruppe: Sosiale treff og aktiviteter gjennom året for ungdom og unge voksne. Vi samarbeider også med Det mosaiske trossamfund i Oslo (DMT-Oslo) om fellesarrangementer, og medlemmer kan søke om støtte til reiseutgifter ved deltakelse.
-
Hvilke sosiale og kulturelle samlinger finnes?DJST arrangerer blant annet filmkvelder, middager og andre uformelle treff. Noen samlinger er åpne for alle, mens andre retter seg mot bestemte aldersgrupper. Formålet er å skape trygge sosiale møteplasser, spesielt for dem som opplever ytre press mot jødisk identitet.
-
Kan jeg få informasjon om aktiviteter på et annet språk enn norsk?Ja, vi har medlemmer som snakker engelsk, hebraisk, tysk, russisk, ukrainsk, latvisk og spansk. Ta gjerne kontakt med oss på kontor@djst.no om du trenger språkstøtte.
-
Hvordan melder jeg meg på gudstjenester og arrangementer dersom jeg ikke er kjent av menigheten fra før?Bruk kontakskjemaet på nettsiden. Eventuelt send en e-post til driftsleder@djst.no med informasjon om hvilket arrangement du ønsker å delta på, samt en kopi av godkjent legitimasjon. Husk å ta med samme ID når du kommer, slik at vaktene kan bekrefte opplysningene.
bottom of page